Vi er vant til at det meste stort sett fungerer som det skal. Det er veldig mange tjenester og funksjoner vi er avhengig av for at vårt daglige liv skal gå rundt uten store problemer. Det er faktisk en sårbarhet, og et argument for hvorfor folk bør tenke over hvordan de kan forberede seg best mulig hvis noe skulle skje.
Tenk igjennom hvilke farer og ulykker som kan ramme deg hjemme, og forbered deg best mulig. Hvis strømmen blir borte eller du blir isolert av været i flere dager, bør du være rustet til å klare deg selv i minst tre døgn.
kilde: sikkerhverdag.no
Vurder risiko og sårbarhet i eget hjem
Tenk igjennom hva som kan skje, hvilke konsekvenser kunne det ha fått og hvordan nettopp din familie ville ha håndtert det. Finn ut hvem som kan trenge din hjelp og hvordan du kan bidra. Hvis det er utstyr du planlegger å bruke i en nødsituasjon, vær kjent med hvordan det brukes og sørg for at det virker.
Ha brønnøvelser i hjemmet med jevne mellomrom, da er både små og store forberedt om alarmen går.
De grunnleggende behovene som må dekkes de første tre døgnene av en krise er varme, drikke, mat, legemidler, hygiene og informasjon. Mange av oss har allerede en god del av det vi trenger for å klare oss selv i noen dager, så det er ofte ikke så mye som skal til for å komme helt i mål.
Har dere det mest nødvendige på plass slik at dere kan klare dere selv i minst tre døgn, er dere rustet for å komme dere gjennom de fleste kriser. Om krisen blir langvarig har dere med disse forberedelsene kjøpt dere tid og rom til å planlegge videre. Samtidig bidrar dere også til at de som trenger det mest kan få hjelp først.
Dette bør du ha i hus
- 9 liter vann per person (Les også: Slik lagrer du vann)
- to pakker knekkebrød per person
- en pakke havregryn per person
- tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
- tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
- noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
- medisiner du er avhengig av
- ved-, gass eller parafinovn til oppvarming
- grill eller kokeapparat som går på gass
- stearinlys, lommelykt med batterier eller parafinlampe
- fyrstikker eller lighter
- varme klær, pledd og sovepose
- førstehjelpspakke
- batteridrevet DAB-radio
- batterier, ladet batteribank og mobillader til bilen
- våtservietter og desinfeksjonsmiddel
- tørke-/toalettpapir
- litt kontanter
- ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging
- jodtabletter ved atomhendelser dersom du er under 40 år, gravid, ammende eller har barn som bor hjemme (Les mer på dsa.no)
Jodtabeletter
Jodtabletter kan gi beskyttelse mot radioaktivt jod ved atomulykker. Tablettene skal bare tas etter råd fra myndighetene.
Det er spesielt viktig at barn og unge under 18 år, gravide og ammende tar jodtabletter. De har størst risiko for å få kreft i skjoldbruskkjertelen etter å ha blitt utsatt for radioaktivt jod. Det kan i helt spesielle situasjoner også være aktuelt med tabletter for voksne mellom 18 og 40 år, mens de over 40 år har svært liten risiko for å kreft i skjoldbruskkjertelen, og trenger ikke ta jodtabletter. Personer som har operert bort skjoldbruskkjertelen trenger ikke ta jodtabletter.
I Lavangen kommune har vi jodtabletter på lager til barn og unge under 18 år, gravide og ammende. Disse blir delt ut hvis det skulle bli behov for det.
Jodtabletter kan ellers kjøpes reseptfritt på apotek.
Du kan lese mer om jodtabletter på nettsiden til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.
Tilfluktsrom
I Lavangen har vi registrert følgende «rom med økt beskyttelsesgrad» (tilfluktsrom) som kan klargjøres ved behov:
Kommunen gjør oppmerksom på at tilfluktsrommene ikke er på Sivilforsvarets sentrale liste, fordi de ikke er bygd med statlige midler.
Tilfluktsrom vil bare bli tatt i bruk hvis det oppstår helt spesielle, alvorlige hendelser, for eksempel krig. Når det blir behov for å evakuere til tilfluktsrom, vil befolkningen bli varslet.
