Regnskapet viser et positivt netto driftsresultat på 12,65 millioner kroner, og en økning i disposisjonsfond på 10,9 millioner kroner. Det har vært jobbet målrettet med effektivisering og omstilling, og alle finansielle måltall ble nådd i 2024. Samtidig mener kommunedirektøren at det ikke er rom for økt driftsnivå i årene fremover.
- De ansatte, ledere, tillitsvalgte og politikere skal ha skryt, for det har vært en samlet forståelse og innsats for å holde en nøktern linje og ha streng budsjettdisiplin, sier kommunedirektør Karin Eriksen.
Ordfører Hege Rollmoen er også fornøyd med den jobben som er gjort ute i avdelingene, av administrasjonen og politikerne.
- Måltallene som kommunestyret har vedtatt er oppnådd i 2024, sier Rollmoen. Hun mener det er viktig med god økonomisk styring slik at kommunen er rustet til å takle framtidige utfordringer.
Kommunedirektøren poengterer at det er behov for en nøktern linje også de neste årene og at det fortsatt er betydelige utfordringer med driftsnivået. I 2025 vil kommunen etter nye beregninger få 1,6 millioner kroner mindre fra Havbruksfondet enn budsjettert, og det er økte utgifter på interkommunal legevakt, interkommunal veterinærtjeneste, på it-systemer og it-verktøy.
- Vi politikere må ikke bli fristet til å øke driften, slik at vi ikke kommer i en ny vanskelig økonomisk situasjon, sier Rollmoen.
Økt disposisjonsfond
Regnskapet for 2024 viser et positivt netto driftsresultat på kr 12 651 737, som er 9,7 millioner kroner bedre enn regulert budsjett. En del av økning i driftsresultatet skyldes blant annet høyere inntekter fra Havbruksfondet. Opprinnelig var det budsjettert med bruk av disposisjonsfond på nesten 3 millioner kroner, i stedet har kommunen klart å øke disposisjonsfondet. Kommunen har nå nådd et disposisjonsfond som er på 42,7 millioner kroner. Av disse er 19,6 millioner kroner avsatt til barnevernsfondet, der utfordringene kommer til å vare til 2035.
- Disposisjonsfondet er på et akseptabelt nivå for å gi kommunen noe handlefrihet, sier ordfører Hege Rollmoen, som sier det nå er muligheter til å gjøre tiltak for eksempel innen boligpolitikk.
Viktig med interkommunalt samarbeid
Det har vært jobbet målrettet med effektivisering og omstilling i flere år i Lavangen. Det har vært en reduksjon i ansatte hvert år fra 2020-2024. Dette har sammenheng med overføring til interkommunale tjenester og omstilling/nedbemanning. Eriksen sier at det vil være viktig og en gjensidig avhengighet med nabokommuner på interkommunalt samarbeid i årene fremover, for at kommunen skal være i stand til å levere på lovpålagte oppgaver.
Tiltak for å få ned sykefravær
Lavangen kommune har som mål å være en god arbeidsgiver og jobber målrettet med sykefraværet. I 2024 var sykefraværet 12,5%, noe som er en liten nedgang på 0,2% fra året før. Det har vært satt i gang ytterligere tiltak i samarbeid med organisasjonene for å redusere sykefraværet. Kommunedirektøren er bekymret for det høye sykefraværet, samtidig som kommunen har en minimumsbemanning ved samtlige etater.
- Fraværet fører til økt slitasje blant ansatte og det tar lengre tid å få utført oppgaver og besvare henvendelser, sier hun. Det oppstår et forventningsgap mellom det kommunen kan levere og det innbyggerne forventer. Det er også krevende å jobbe med endring og utvikling i organisasjonen når sykefraværet er høyt.