På grunn av covid-19, nasjonale smittevernregler og råd om smittevern ble det ikke en felles markering av nasjonaldagen i Lauvhallen. I stedet ble dagen markert digitalt.
Kommunen i samarbeid med Frivilligsentralen og Kulturskolen produserte en film som ble publisert Samenes nasjonaldag, lørdag 6.februar kl 12:00.
I filmen får vi blant annet se hvordan dagen ble markert på Lavangsheimen, i barnehagen og på skolen til tross for omstendighetene rundt covid-19.

På grunn av smitteutbrudd av covid-19 i Lavangen kommune ble Samenes nasjonaldag markert og feiret digitalt. 
Kommunene i samarbeid med Frivilligsentralen og Kulturskolen produserte en film med temaet duodji og kunst som ble publisert Samenes nasjonaldag, søndag 6.februar kl.17:00.
I filmen får vi blant annet møte ulike kunstnere i og fra kommunen samt besøke barnehagen og skolen for å se hvordan de markerer dagen. Mot slutten er det konsert med en ung samisk artist, Emil Kárlsen. 

Ordførerens tale:

Lihkku sámi álbmotbeivviin!

«Hyvve peive». Slik kunne jeg ha fortsatt å tegne mine kvenske røtter til mitt eget livstre. Røtter av kvener, om Rantamaa familien som kom vandrende oppover Tornio-dalen på søken etter et bedre liv. De fulgte med flyttlappene Lars og Isak Knutsen Gargo som skulle til sine sommerbeiter i Norge.

Jeg har alltid latt meg fascinere av historiene om de som var her før oss. Historier om levd liv under tøffe kår.Takket være min mors interesse og oversikt over slekta og min slektning Vera Molunds interesse for slektas historie har jeg fått tegnet et bilde av hvordan livet kunne være for mine forfedre. Historier om mennesker som levde og overlevde. Det ligger mye lærdom i levde liv.

Vi må ikke dvele ved fortiden. Men ved å se tilbake kan vi også finne en god veg framover. Kunnskap overført fra en generasjon til den neste. De hadde navn på hver en sti og hver en knaus, for slik kunne de orientere seg og hverandre. Jeg tenker at det er viktigere enn noensinne å samle, ta vare på og videreformidle den tradisjonelle og lokale kunnskapen.

Mye har skjedd siden det første samiske landsmøtet i Trondheim 6. februar for nøyaktig 105 år siden. Noen av de sakene  som ble drøftet den gangen er fremdeles aktuelle. I spennet mellom stolthet over røttene og ønsket om et samfunn der alle er likeverdig inkludert kan vi sammen legge grunnlaget for en god fremtid. Samefolkets dag knyttes til seksbarnsmoren, jordmora, reindriftssamen Elsa Laula Renberg. Hun engasjerte seg i sosiale forhold, fattigdomsproblemer, utdanning -  skole og språkforhold. Kampen for et rettferdig liv for seg og sitt folk var ei sterk drivkraft. Hun jobbet for samiske rettigheter, for at samiske barn skulle lære samisk på skolen og for at reindriftssamene skulle får beholde sine rettigheter.

Vi må for all del ikke være tause, vi må være litt Elsa Laula der det samiske skal likestilles med det norske. Dette kan være en utfordring for alle. Det kan gi spenninger, men også store muligheter. Det er ungene vi må starte med. Barnehage, grunnskole og videregående skole vil være  viktige i det utviklingsarbeidet som vi står overfor. Den samiske kulturen skal gis plass og utvikles sammen med den norske.

I Lavangen står vi overfor store utfordringer for å kunne innfri det barna har krav på. Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen sier  at over hele landet er det mangel på samiskspråklige pedagoger, og det utdannes for få samiskspråklige barnehagelærere. Det samiske samfunnet står ovenfor store utfordringer når det gjelder rekruttering av ansatte som behersker samisk språk.

Fra 2018 ble borgelig vigsel et kommunalt ansvar og ordfører, varaordfører og kommunedirektør ble gitt vigselsrett. Det er med glede Lavangen kommunen fra 1. januar i år utvidet denne myndigheten til også å gjelde samisk språkkonsulent slik at Lavangen kommune også kan tilby vigsel på samisk.

I Lavangen kommune var det planlagt en samisk konferanse for ansatte i barnehage og skole i høst, men på grunn av restriksjoner måtte vi dessverre utsette den. Men vi skal gjennomføre den i løpet av våren. Målet med en slik konferanse er å skape forståelse og respekt for hverandre og fortiden, og med det som bakteppe skal vi skape veien videre sammen. Tanken er at dette skal bli en årlig konferanse, med forskjellige målgrupper hvert år

Jeg er veldig glad for det arbeidet som allerede er lagt ned i Lavangen, men vi har fortsatt en vei å gå. Gjennom sendingen i dag skal vi bli kjent med noen kunstnere/aktører med røtter i lokalsamfunnet vårt. Jeg er glad for at vi kan vise frem noen av disse i dag,  jeg er også glad for at vi har flere i kommunen som tar vare på og formidler lokal samisk kunst og kultur.

Urfolk over store deler av verden opplever en gryende bevissthet. I stedet for å skamme seg over røttene sine, er de stolte av dem.Mange norske samer omfavner identiteten sin i dag. De tar stolt på seg kofta på festdager. Unge artister både joiker, synger og rapper på sitt språk. Og jeg ser frem til å bli kjent med artisten Emil Karlsen på slutten av sendingen. Han er en samisk kunstner og artist. Han ble valgt som Riddu Riđđus unge kunstner i 2019. Karlsen er oppvokst i Storfjord kommune. I voksen alder lærte han seg å joike.

Håper alle får en fin samisk nasjonaldag og at vi i 2023 kan markere dagen ved å pynte oss og møtes til felles feiring

Lihkku beivviin!

Sátnejođiheaddji Hege M.Rollmoen/ Ordfører Hege M.Rollmoen

Lasta lederens tale på samenes nasjonaldag 2024:

Nasjonaldagen vår ble stiftet i 1992 på Samerådets Samekonferanse i Helsinki.

Samerådet er et paraplyorgan for alle samiske hovedorganisasjoner i fire land hvor det tradisjonelt har bodd samer. Bakgrunnen for valg av nettopp denne dagen var det første samiske stormøtet arrangert i Trondheim i 1917.

Jeg syns det er verdt å dvele litt ved historien. Den er nøkkelen til å forstå hvor vi var, hvor vi er og hvor vi skal.

Så mange som 40 000 samer utvandret til Amerika på 1800 tallet. Der satte de virkelig preg på det amerikanske samfunnet. De samer som drev reindrift i Alaska introduserte Rudolf the reindeer og koblet dette sammen med julenissen. Det var et ledd i markedsføringen av kjøtt til statene lenger ned.

Samene her på berget er i dag preget av koloniseringen av både dansker, svensker og norske. Det samme gjelder i Finland og Sverige.

Samene på Kola-halvøya fikk det verst. Stalin nasjonaliserte alle reinflokkene og man ble drenger for staten uten eiendomsrett til sine tidligere flokker. Man protesterte ved å sende en delegasjon til Moskva for å snakke for seg. De kom aldri tilbake. Deretter sendte man en ny delegasjon for å lete opp den første. De kom heller aldri tilbake. I alt ble 48 samiske ledere drept av Stalins regime.

Den eldste skriftlige kilden som nevner samer er den romerske historikeren Cornelius Tacitus som år 98 forteller om fenni-folket i NordEuropa.

Den Egyptiske geografen Claudius Ptolemaios omtaler en folkestamme han kaller finnoi i Skandia ca år 100.

År 550 eKr forteller Prokopios om et skigående folk han kaller skridfinnoi fra Thule.

Skiferdifhetene, jakt,fiske  og samlerkulturen gjorde at det var samene som var nordmenn i europeernes verdensanskuelse på den tiden. Altså mer kjent.

På 890-tallet bodde det en norsk stormann her i traktene som het Ottar. Han dro til Kong Alfred den store av England og fortalte om sine levekår som var helt avhengig av samene. Han hadde da også 600 tamme sytingsrein hos samene og bodde nordligst av alle nordmenn.

Historikeren Saxo skrev Danmarks historie på 12-tallet. Han skriver at Kong Ragnar Lodbrog riktignok kunne slå den romerske hær, men slagene oppover nordlige Skandinavia voldte han uoverkommelige problemer pga samenes skiferdigheter og hurtighet sammen med skyteferdigheter.

Både Nansen, Nordenskjold og Amundsen m fl. fikk hjelp av samer i sine forskningsferder i Arktis.

Samenes samhandling med andre folkeslag går altså svært langt tilbake. Dagens Kongehus i Norge har vist og viser en dyp respekt for samene og kulturen.

Likevel er det ikke lett å måle seg med hvordan Norges første Konger bygget sin makt ved hjelp av samene. Selv Norges første Konge, Harald Hårfagre, giftet seg med den Samiske skjønnheten Snøfrid. De fikk fire sønner som kom til å styre over sentrale regioner i Norge.

Kong Olav den helliges bestemor var same.

Dagens Dronning Sonja kan også føre ætta si tilbake til Harald Hårfagre.

Nidaros sine Ladejarlers mor var same fra Vesterålen.

Da Einar Tambarskjelves bue brast av en pil ble Kong Olav Tryggvason forferdet og ropte hva som brast så høyt. Einar svarte de berømmelige ordene: Norge av din hånd, Konge!

Det få vet er at bueskytteren til Eirik jarl som traff hans bue, var Finn Eivindson av sameslekt i Herjedalen.

Jeg har her bare løftet en liten flik av dyna som omhandler vårt folk oppigjennom historien.

Med dette ser vi at samene er en integrert del av Norges stolte kongerekke. Samisk historie er uløselig knyttet til norgeshistorien, gjennom både rødt og blått blod, gjennom kjærlighet og hat.

Poenget mitt er at undervisningssektoren ikke forteller dette. I norske historiebøker er samene omtalt med noen få setninger. Dette har vært et enormt tap for samene men også for nordmenn og hele landet for øvrig.

I fjor ble rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen lagt frem. Lasta har så vidt tatt tak i utfordringen. Rapporten er så omfattende, men sannheten og kunnskapen må frem i lyset om en forsoning kan skje.

Jeg er glad for at Inger Tjikkom har løftet og synligjort de lokale forholdene som dessverre har skjedd her også.

Jeg er også fornøyd med kommuneledelsens velvillighet og til og med engasjement og initiativ ift rapporten og samiske forhold for øvrig.

Mangfoldet i Lavangen skal fremmes. De fleste vet vel hva det motsatte av mangfold er……

Sammen skal vi få det til!

På denne spesielle dagen oppfordrer jeg dere alle til å reflektere over betydningen av vår nasjonaldag, og fortsette å feire og hedre vår unike kultur og arv. La oss feire med stolthet og glede. Og la oss aldri glemme styrken og motet til det samiske folk.

I min historiske tilbakeblikk gikk jeg to tusen år tilbake i historien. Jeg håper og tror at den samiske nasjon vil eksistere også om nye to tusen år.

Gratuler med nasjonaldagen alle sammen.

Lederen for Lasta (2023-2027), Olav Mathis Eira

Tale til Samenes Nasjonaldag 6/2-2025:

Ráhkis buohkaide!

Dan dihti go kursa váccán de siidan álgit sámegillii. Lihkku Sámi Álbmotbeivviin gaittiinnaide! Sidjiide geahk mu eai dobda, mu namma lea Gisle Aarberg.

Mon lean čiežalogi gavčči, lean boares olmmái šaddan,  ja sámi sogas. Mon lean Gryllefjordas Sáččan eret. Ja orun dal Loabágin. Mu eadni lei Kistefosshaugenes Siellagin eret. Son hoalai Sámie. Mu áhčči leai boares Reinlanda sámi sogas Loabagin. Odne mon lean mielde LASTAs, sámiid ráđđi Loabágin.

Loahpa oadjun dárogillii váldit.

Resten får jeg nok ta på norsk, ettersom jeg allerede har overskredet mine samisk-kunnskaper. Veit jo ikkje om alle forstår samisk, så eg ska oversette innledninga mi.

Jeg lika ikkje å stå her. Iallefall ikkje ved sånne formelle anledninga, fordi èn teng e jo å sette på et møte eller i ei forsamling og gje uttrøkk for nokka man brenn før, kor ordan liksom kjem av seg sjøl. En ainna teng e å holde en formel tale ved høytidelige anledninga.

Ikkje fekk eg veldig lange stuinna å tenke meg om heiller, og slettes ikkje ka eg i så faill sku sei. Men eg står no her. 

Tenkte å ta dokker med på en personlig reise, min samiske reise…Litt om min oppvekst, mett møte med Lavangen. Litt om mine valg, og det eg har fått lov å være med på om det samiske i kommunen.  Ska sei nokka om ka visjona og perspektiva eg har og ka som e vekti før meg.

Oppvokst i et norsk samfunn i havgapet på yttersia Senja, med lite fokus på etnisk tilhørighet. Folket hadde evig nok med å skaffe utkomme tell seg og sine. Og det va nok fra tidlig ungdom og fram mot tidlig voksenalder at eg skjønte at det etniske bildet der ute nok va meir nyansert.

Va eg sånn 6-8 år då eg oppdaga at ho mamma KUNNE SPRÅK.
Ja, det blei prata mykkje samisk når vi fekk besøk.

Hverken eg eller søster mi opplevde at det ble prata samisk fordi vi ikke skulle forstå. Kan likevel huske en episode kor stemmeleiet ble annerledes. Da ble øran plutselig lenger enn lang, det var nokka vi ikke skulle forstå. Husker at mamma ble nokså irritert og ba dem prate ordentlig «Ungan mine e`kkje dum» trur eg ho sa.

Eg fekk min første lærebok i samisk då eg va 16 år.

MITT MØTE MED LAVANGEN
Kom til Lavangen 1980, og visste godt ka slags kommune eg kom tell, ettersom foreldrene mine hadde fløtta hit. Det blei snakka samisk i dalen og på Fossbakken. Men eg oppdaga jo ganske snart at det var samisk og kvensk opprinnelse i nesten kvært einaste hus på begge sia fjorden.

Eg fann ei bygd med over 50 aktive lag og foreninger. Heilt utrulig. Eg registrerte jo òg at det i et par perioda, va politiske parti som i lokalvalg låg over landsgjennomsnittet før partian sine i forhold til folketallet. En rar kommune.

MINE VALG OG «OPPVÅKNING»
Eg bestemte meg ganske tidlig for å engasjere meg. Syntes det va litt viktig å vise at det var et menneske med tanker og interesser bak den statlige byråkraten. Kulturarbeid har alltid vorre min store interesse.

Meldte meg inn i ungdomslag og museumslag og i politisk parti sånn ætte kvært. Seinar også i sangkor. Og fordi interessen for folkeopplysning alltid har logge der, så blei friundervisninga/folkeuniversitetet også en naturlig arena. 

Språk og dialekter har alltid fascinert meg. 

Det samiske i meg, har også alltid logge der. Eg har alltid vorre trygg på kem eg e og kor eg kjem i frå, og eg tenke ofte at en eller anna plass kjæm vi aille i fra, sjøl om eg ikkje søkte samiske miljø de åran vi bodde sørpå, og heller ikkje då vi fløtta nordover igjen. Og kofør ikkje, ja det kan dokker jaggu spørre om. Og katti våkna eg liksom.

Kan ikkje peike på nokka spesielt tidspunkt. Det har nok skjedd over tid og år. Foresten har eg ikkje sove før plutselig å våkne, bære slumra litt.

Min Wenchemor e iallefall heilt klar på at aktiviteten og det økanes engasjementet i dalen for det samiske, har betydd nokka. Då va det vel kanskje sånn at, kan dem, ja så kan eg og. Og det blei jo prata samisk i Lavangen. Dessuten, sei ho Wenchemor, det at mor di fløtta tellbake tell Øvre Salangen, kor ho opprinnelig kom i fra, og begynte å bruke det samiske språket meir, heilt tydelig har påvirka deg. 

Eg stole på mi Wenchemor, som kjeinne meg både «ijnnar og yttjar» før å bruke et gammelt Nord-Norsk uttrøkk. Trur eg fant det i « Vett og Uvett».

Det va nok fleire årsaka. At det va samiske kurs og samisk undervisning i skolen helt fra 1970 tallet har nok spelt en rolle. 

DET EG HAR FÅTT LOV Å VÆRE MED PÅ.
Lavangen ble innlemma i det samiske språkforvaltningsområdet i 2009.

Allerede i 2004 ble et Rådgivende Samisk Utvalg oppretta i Lavangen. Eg kom no med der.

Utvalget ble omgjort til Samepolitisk Utvalg i 2008, og som eg huske, va likestilt med andre Hovedutvalg i kommunen. 

Eg lika tanken om at Samepolitisk Utvalg kanskje va det første og muligens einaste kommunale hovedutvalg i Norge for samiske saker. Nåja, uansett, eg fekk også lov til å være med der, riktignok som vara i den siste valgperioden.

Eg fekk óg være med i Styret for Astavuonna Giellagoathie. Kan eg få gjøre oppmerksom på at det ikkje finnes nokka offisielt norsk navn for Astavuonna Giellagoathie. Vi vedtok at kun det samiske skulle være det offisielle navnet.

Eg har ikkje lagt skjul på skuffelsen over at Samepolitisk Utvalg ble lagt ned i 2023 trur eg. Eg følte at alt det samiske bare blei negativt liksom. Det samme ble styret for Astavuonna  Giellagoathie, men den oppgaven ivaretas, såvidt eg forstår, idag av Formannskapet. Mine tanka om et styre for Astavuonna Giellagoathie skal eg la det ligge, men om nokken spør, så ska dæm få svar.

LASTA OG VISJON
Eg e idag, som nevnt, medlem av LASTA - Rådgivende Organ for Samiske Saker. Utvalget følger den kommunale valgperioden. Eg fekk tlf fra Ordfører Hege 16/5-2023 med spørsmål om eg kunne tenke meg å være med i et nytt rådgivende samisk utvalg. Selvfølgelig sa eg ja. Eg følte, og føler fortsatt at eg kan bidra, at det eg brenn før og trur på, betyr nokka.

Martin Luther King sa i sin verdensberømte tale, I have a dream. Eg har også en drøm og egentlig kun EN visjon, og det e at kommunevåpenet våres skal bety nokka. Det e et mektig symbolsk og visjonært kommunevåpen med 3 bjørkelauv i trepass som skal symbolisere tre-stammers-møte mellom samer, kven og nordmenn.

Det e ikkje før ingenting at vi har kalt det samiske organet for LASTA, som rett og slett betyr lauv, nettopp for å fokusere på symbolikken i kommunevåpenet.

Min visjon e at kommunevåpenet skal bety nokka før folket i bygda, at politikeran våres og aille i den kommunale administrasjon skal ta inn over seg at mange av oss faktisk e et resultat av tre-stammers-møte og at vi faktisk e en del av samisk språkforvaltningsområde.

Og kor ska vi b`ynne? Førstå historia? Førstå kulturen? Språk? Jau takk, Alt! Vi kan b`ynne med ei teskjei. Fleire teskjeie blir ei spiseskjei, så ei ausa, og te slutt har vi stampen full. Ser dokker bildet?

LASTA ja? Ka har vi gjort? De som e interessert finn det sikkert på kommunen sine nettsie.

Vi har sekkert gjort før lite. Eg sa slettes ikkje ja til å være med i LASTA før å bli politiker igjen, men det e vektig å være klar over at det samiske perspektivet e sektoroverskridanes og inngår i kommunen sine ulike planer. 

E da sånn at deinna gamle gubben som står her, har blitt en «rådgivende politiker» likevel?

Og dokker..det skjer nokka. Vi har fått en murstein av en rapport - Forsoningsrapporten. Det e satt i gang et prosjekt som dokker, ifølge programmet, får høre meir om seinar idag. Eg ønska prosjektet velkommen, og håper at prosjektet inviterer seg ut til lag og foreninger i bygda, og gjerne også til politiske parti i kommunen.

Eg ska avslutte no, eg har prata evig nok. 

Eg vil avslutte med et lite dikt, skrevven av mitt søskenbarn May Bakkland Ness, opprinnelig frå Salangsdalen i Bardu.

Diktet sto i et samisk tidsskrift «Gába» før mange år sia:

«Når æ fikk tebake mine røtter

stilnet stormen i min sjel.

Æ tilhøre,

forstår,

og ler

latter  i mitt hjerte.

No vet æ

kor æ høre te.»
 

Tusen takk og velsigne dokker, før at dokker orka å høre på.

 Sååå, takk før meg!       

Medlem i Lasta (2023-2027), Gisle Aarberg                  

Det samiske flagget er et viktig symbol i feiringen av Samenes nasjonaldag. Flagget er felles for alle samer, uavhengig av hvilket land de bor i. Flagget ble godkjent 15. august.1986 av Den 13.nordiske samekonferansen i Åre, Sverige, og det er formgitt av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms.

I 2003 ble det samiske flagget offisielt anerkjent i Norge gjennom endringer i Sameloven og Lov om flagging på kommunens offentlige bygninger.

Forskrifter om bruk av det samiske flagget.

Sameflaggets farger og dimensjoner.

Sámi soga lávlla ble vedtatt som samisk nasjonalsang på samekonferansen i Åre i 1986. Teksten er et dikt av Isak Saba som ble skrevet og publisert i Sagai Muittalægje i 1906. Arne Sørli har tonesatt diktet, og melodien ble godkjent på den 15. samekonferansen i Helsingfors i 1992.
 

Teksten til "Sámi soga lávlla" på nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og norsk

Sametinget har laget koffert med samisk innhold til utlån til barnehager

Ressurshefte for barnehager om Samenes nasjonaldag

Ressursmateriale for markering av Samenes nasjonaldag i gudstjenesten

Kommunestyrets vedtak av 29.10.2020, sak 092/20: 

1. Samepolitisk utvalg avsetter kr 50 000 for årlige markeringer av Samefolkets dag med mulighet for å øke beløpet hvis det er behov for det. Ved eventuelt behov for økt beløp gjøres det en egen sak/sendes det en egen søknad til SPU/Lavangen kommune.

2. Beløpene belastes basis - og betjeningstilskuddet, 102.

3. SPU er Lavangen kommunes forvaltningsorgan for årlige markeringer av Samefolket dag.

4. Lavangen kommune kan være arrangør for markeringen, samarbeide med eventuelt andre arrangører eller overlate markeringen til andre, f.eks lag eller forening i kommunen.

5. Lavangen kommune utlyser muligheten for andre, f.eks lag og foreninger i kommunen, til å arrangere markeringen av Samefolkets dag før kommunen selv eventuelt går inn som arrangører. Utlysningen publiseres på høsten på kommunens hjemmeside og i SoMe-kanal(er). Skriftlig søknad/henvendelse sendes til Lavangen kommune, samisk avdeling, med søknadsfrist 1.oktober.

6. Vilkår for bruk av avsatte midler til markering av Samefolket dag:

· Beløpet skal brukes i forbindelse med markering av Samefolkets dag for Lavangen kommunes befolkning.
· Budsjett og utkast av program godkjennes av SPU, samt regnskap for gjennomført arrangement skal legges frem og godkjennes.
· Andre arrangører for markeringen som f.eks lag eller forening, må sende utkast av program og budsjett til SPU/samisk avdeling, og regnskap for gjennomført arrangement skal ettersendes og godkjennes av SPU før utbetaling.
· Ved samarbeid mellom Lavangen kommune/SPU og andre, f.eks lag eller forening, skal minst 1 ansatt ved samisk avdeling og/eller 1 tillitsvalgt ved SPU sitte i arrangementskomiteen.

7. 6. februar disponeres Lauvhallen til samefolkets dag.